Fra gammel tid står en bauta på nordsiden av kirken. Det er "Jomfru Marias synål".
"Når Jomfru Marias synål berører kirkeveggen, er det dommedag", sier sagnet.
Et annet sagn forteller at presten av og til var oppe for å slå stykker av steinen for å redde verden. Steinen står nå støtt, så sognepresten slipper å finne fram slegga i overskuelig framtid.
I skriftlig dokumentasjon fra 1600-tallet er det en avtegning av en runeinnskrift som på den tid så vidt var synlig på bautaen og i våre dager er umulig å finne igjen. Runeeksperter har med utgangspunkt i tegningen kommet til at innskriften skal leses som … mikial mariu nistr… - på moderne norsk «Mikael nærmest Maria» (der navnene nokså opplagt viser til erkeengelen Mikael og Jomfru Maria.) En hypotese er at bautaen kan ha fått navnet "Jomfru Marias synål" fordi noen har mistolket innskriften og trodd at den hadde noe med sying å gjøre (jfr. nest = sting.)
Bildet nedenfor viser utsikt fra toppen av "synåla".
